Artikkelen er skrevet av sykepleier Hans-Petter Vikhagen.
Hans-Petter har erfaring som sykepleier, som kampsportinstruktør og som instruktør innen forebygging og håndtering av vold og aggresjon. For en grundigere gjennomgang av tematikken anbefales kildehenvisningene og offentlig tilgjengelige kilder. Artikkelen er ment som en fraråding av det å bedrive choking som seksuell praksis, ikke som et medisinsk dokument.

Choking innebærer reell risiko,
og frarådes av snakkomsex.no.

Denne siden gir en grunnleggende oversikt over hvordan ulike typer trykk på halsen og nakken medfører en grad av risiko, som kan variere med hensyn til anatomi, grad av trykk, og varighet. I denne sammenhengen benytter vi ordet choking om fysisk trykk mot halsen (struping, halskvelning) som del av seksuelt samkvem.

Hensikten med denne siden er å gi innsikt i risiko og konsekvenser. Det fins ingen måte å utføre choking helt trygt på. Det er heller ikke mulig å fastslå eksakt hvor mye trykk eller hvor lang tid det tar før skade oppstår. Denne siden er ment for å gi kunnskap om skadepotensialet, ikke å gi en oppskrift på «safe choking».

Halsen er en kompleks del av kroppen vår og består blant annet av luftrøret, spiserøret, store blodårer og nakkevirvler. Trykk mot hals og nakke, som er det som skjer ved choking, kan ha både forskjellige og alvorlige konsekvenser, avhengig av:

Hvor på halsen/nakken trykket påføres
Hvor hardt det presses, og
Hvor lenge presset/blokkeringen varer.

Anatomiske strukturer i halsområdet

halsens anatomi — *Bilderettigheter: Public Domain*

Halsen inneholder følgende kritiske komponenter, som alle kan ta skade av choking:

Luftrøret: Hovedluftveien som frakter luft til og fra lungene.
Spiserøret: Røret som frakter mat og væske fra munnen til magen.
Halspulsårer: Store blodkar som forsyner hjernen med blod.
Halsvener: Store blodkar som drenerer blod vekk fra hjernen.
Laryngealnerver: Nerver som kontrollerer stemmebåndene og andre funksjoner.
Tungebein: Et U-formet bein som støtter tungen og er involvert i svelging.
Halsvirvlene: Øvre del av ryggsøylen som beskytter ryggmargen.

Alle disse strukturene er sårbare for skade ved trykk, og effekten varierer, alt etter hvilken struktur som påvirkes.

Trykk mot luftrøret

Trykk direkte på luftrøret kan blokkere luftveiene, fører til kvelning og gir risiko for å skade luftrøret. Symptomer er pustevansker, manglende evne til å snakke, cyanose (blå hudfarge, gjerne først på leppene) og bevisstløshet. Risikoen inkluderer hypoksi, hyperkapni, hjerneskade og død. Selv moderat trykk kan være farlig hvis det varer lenge, og hjerneskade kan oppstå innen få minutter uten oksygen. Uten luft kan hjerneskade oppstå allerede etter 4 minutter.

Tid til bevisstløshet: Dette tar vanligvis noe lenger tid enn ved arteriekompresjon, kanskje fra 30 sekunder til et tre minutter, alt avhengig av lungekapasitet, aktivitetsnivå (oksygenforbruk) og hvor total obstruksjonen er. Dette er uansett svært kort tid i en situasjon som uventet brått kan bli kritisk. Synlige tegn som blåfarging av hud og lepper (cyanose) kan oppstå når oksygennivået i blodet synker.

Trykk mot halspulsårene

Men fight, mma and choke hold outdoor for competition, exercise and workout. Wrestling, grappling a

Halspulsårene forsyner hjernen med blod, og kompresjon reduserer blodtilførselen, noe som fører til cerebral hypoksi. Symptomer inkluderer svimmelhet, letthetsfølelse, besvimelse og bevisstløshet. Risikoen inkluderer slag, hjerneskade og død. Betydelig trykk er nødvendig for å okkludere en halspulsåre, men selv delvis kompresjon kan være farlig, spesielt over tid.

Tid til bevisstløshet: Det anslås ofte at bevisstløshet kan inntreffe på ca. 10-20 sekunder ved effektivt trykk. Dette skyldes den umiddelbare effekten på hjernens funksjon når blodtilførselen kuttes. Den raske tiden gjør det ekstremt vanskelig å reagere eller avbryte i tide.

Trykk mot halsvenene

Halsvenene drenerer blod fra hjernen, og kompresjon kan øke det intrakranielle trykket. Symptomer kan blant annet være hodepine, svimmelhet og synsforstyrrelser. Risikoen strekker seg helt opp til cerebralt ødem, herniering og død.

Trykk mot halsvenene er mindre umiddelbart livstruende enn arteriel kompresjon, men kan fortsatt være alvorlig ved langvarig trykk. Tidsaspektet for alvorlig skade som slag er vanskelig å anslå presist, men risikoen øker dramatisk med varigheten og styrken på trykket.

Trykk på laryngealnerver

Kompresjon av laryngeal nerver kan forstyrre funksjonen til stemmebåndene og svelging. Symptomer inkluderer heshet, endringer i stemmen og svelgevansker. Selv om dette ikke er umiddelbart livstruende, kan det ha langvarige effekter på tale og svelgfunksjon.

Trykk på tungebein

Overdreven kraft kan føre til brudd på tungebeinet, noe som resulterer i smerte, svelgevansker og potensielle pustevansker. Dette er mer vanlig ved alvorlige voldshandlinger, men kan også oppstå ved uforsiktig choking.

Trykk på halsvirvlene

Overdreven kraft eller feil posisjonering kan skade ryggmargen, noe som fører til lammelse eller død. Dette er en alvorlig risiko, spesielt ved uaktsom utførelse.

Hvor lenge man klemmer påvirker skaderisikoen

Ulike deler av hjernen tåler oksygenmangel forskjellig. Områder som hippocampus (viktig for hukommelse) er spesielt sårbar. Etter 10-15 minutter uten oksygen kan man regne med omfattende hjerneskade, om man i det hele tatt er heldig nok til å overleve.
Bevissthetstap kan oppstå allerede etter 10 sekunder når man klemmer over halsartieriene, og etter 30-120 sekunder ved fullstendig blokkering av pusten.
Mulig skadeomfang er gradert: Fra milde, knapt merkbare kognitive endringer (konsentrasjon, hukommelse) til alvorlige nevrologiske utfall som kramper, lammelser, synstap, eller vegetativ tilstand.
Selv om man overlever, kan man få varige psykiske og nevrologiske plager.

Hvor hardt man trykker påvirker også risikoen

Graden av trykk og varigheten det påføres er avgjørende for konsekvensene:

Lett trykk: Kan forårsake ubehag eller mild restriksjon, men er mindre farlig ved kort varighet.
Moderat trykk: Kan føre til betydelig restriksjon av luftveier eller blodstrøm, noe som øker risikoen for skade.
Hardt trykk: Kan føre til bevisstløshet eller død, spesielt ved langvarig eksponering.
Varighet: Kortvarig trykk kan være tolerert med minimal risiko, mens langvarig trykk øker sjansen for irreversible skader, som hjerneskade eller død.

Forskning indikerer at trykk på luftrøret kan kreve omtrent 15 kg for å blokkere luftrøret, mens trykk på halspulsårene trenger ikke mer enn ca 5 kg for å stoppe blodstrømmen til hjernen. Disse verdiene er omtrentlige og kan variere avhengig av individuelle faktorer.

Vær oppmerksom på at denne kategoriseringen av trykk (lett, moderat, hardt) er nyttig for å forklare risikoen, men grensen mellom kategoriene er flytende og subjektiv. Det som oppleves som moderat trykk for én person, kan oppleves hardt for en annen. Forskjellige kropper vil også ha forskjellig tåleevne, og det er derfor ikke mulig å definere hvor hardt man kan trykke.

Choking innebærer reell risiko,
og frarådes av snakkomsex.no.

Kilder:

ACEP Now: How to Evaluate Strangulation
https://www.acepnow.com/article/how-to-evaluate-strangulation/

International Association of Forensic Nurses: Section I – Non-Fatal Strangulation
https://www.forensicnurses.org/page/Strangulation

PubMed: Measurement of force to obstruct the cervical arteries and distribution of tension exerted on a ligature in hanging
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17978275/

RACGP: Management of Non-Fatal Strangulation
https://www.racgp.org.au/clinical-resources/clinical-guidelines/key-racgp-guidelines/view-all-racgp-guidelines/intimate-partner-violence/non-fatal-strangulation

ScienceDirect: Cerebral Hypoxia
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/cerebral-hypoxia

SHSC (NHS): IFAS-01 Patient Information
https://www.shsc.nhs.uk/sites/default/files/2023-07/IFAS-01-Patient-Information.pdf

StatPearls: Strangulation Injuries – StatPearls – NCBI Bookshelf
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470262/

Wikipedia: Strangling
https://en.wikipedia.org/wiki/Strangling

Metodebok for overgrepsmottak: Kvelning og struping i voldssaker
https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=9ccWSWHe

NRK: Slik reagerer kroppen på et kvelertak
https://www.nrk.no/norge/slik-reagerer-kroppen-pa-et-kvelertak-1.13028066