Den godt voksne damen på Rema 1000
«Jeg liker å se folk oppdage sider ved seg selv de ikke visste fantes,» sa Ragnhild med et mystisk smil. «Det er en skjønnhet i å gi etter for sine dypere, mørkere begjær.» Hennes stemme var myk, men bar en undertone av noe mer dristig, nesten farlig.
Jonas kjente pulsen øke. Han var klar over den stadig voksende tiltrekningen han følte. Ragnhilds nærvær var som en magnet, og han kjente seg trukket mot henne med en kraft han ikke helt kunne forklare.
De satt nå nærmere hverandre. Ragnhilds hender var ikke lenger bare tilfeldige i sine berøringer, men mer målrettet, strykende over hans armer, hans nakke, på en måte som sendte skjelvinger gjennom ham. Hun lente seg mot ham, og han kunne kjenne varmen fra hennes kropp. Hennes øyne låste seg på hans, og i dem så han en blanding av utfordring og invitasjon.